søndag 3. mars 2013

Sosialisme er frihet


Når du forteller at du er sosialist kan du oppleve at folk rynker på nesen. Kanskje kommer det av påvirkning fra amerikanernes venstresidefrykt, eller av en gryende høyrebølge som siger inn over Europa. Man forbinder sosialistisk politikk med totalitære regimer der individets frihet er begrenset, og menneskerettighetene kompromitterte. En slik oppfatning er imidlertid feilaktig på flere punkter: Sosialisme bygger på et ønske om rettferdig fordeling i samfunnet, og tar utgangspunkt i grunnprinsipper om solidaritet, felleseie og likeverd.

Ingen av historiens diktatoriske stater var, selv om de påsto det, bygget opp etter sosialistisk ideologi. Sosialismens mål er et klasseløst samfunn, der alle mennesker, uansett opphav, livssyn eller tilhørighet, skal ha de samme mulighetene for et lykkelig liv. Et annet viktig trekk ved sosialismen er at staten skal kontrollere de viktigste virksomhetene i samfunnet, slik som helsevesen, infrastruktur og utdanningsinstitusjoner. Dette har riktignok vært tilfelle i mange regimer som har kalt seg sosialistiske, men en avgjørende faktor gjør at disse skiller seg fra en sosialistisk idealstat. Gjennom demokratiske prosesser, slik som valg, ytringsfrihet og skatt har en sosialistisk stats borgere eierskap i staten. Når staten eier landets nøkkelvirksomheter, er disse altså eid av folket.

Verken felleseie, likeverd eller solidaritet begrenser individets frihet. Tvert i mot er en person på mange måte friere i et sosialistisk samfunn. Det er i dag få stater i Europa som er tuftet på sosialisme i så stor grad som Norge. Dette manifesterer seg i den norske velferdsstaten. Det hersker bred enighet om at Norge ikke er noe diktatur, tvert imot er det få stater som beskytter ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet i så stor grad som den norske.

Å leve i en velferdsstat som Norge, innebærer at de grunnleggende rettighetene dine sikres av staten. Om du av en eller annen grunn mister inntekten din, trenger helsehjelp eller havner i sosial nød, skal staten hjelpe deg å komme på bena. Den sosialistiske velferdsstaten sikrer deg også rett til utdannelse. Som medeier i de viktigste virksomhetene i landet tar du som innbygger på den måten ut profitten av din investering.   

Velferdsstaten finansieres av landets felles ressurser og av skatt. De som tjener mest, betaler mest. Slik får innbyggernes bidrag til velferdsstaten også en utjevnende funksjon. Dette er en av grunnene til at de rikeste ofte er skeptiske til sosialistisk politikk. De har jobbet hardt for sin suksess, og synes å mene at andre også kunne oppnå det samme inntektsnivået, om de bare hadde jobbet like mye. Derfor har de rikeste en tendens til å trekke til høyresiden, som vil ha en mindre tilstedeværende stat. Uten statlige tiltak for sosial utjevning vil de rikeste kunne være ubegrenset rike, uten å måtte gi fra seg noe til noen, og de fattigste ville stått igjen uten noe sikkerhetsnett. Dette omtaler høyresiden som frihet.

Å stå på bar bakke gjør deg ikke fri. At du kan kjøpe deg den beste sykehusplassen er ikke frihet for dem som ikke har råd. At den beste skolegangen går til høystbydende skaper ikke valgfrihet, tvert imot ekskluderer det en stor del av befolkningen og tar bort deres frihet til å konkurrere på lik linje med de mer privilegerte. Høyresiden vil ha lavere skatter for at enhver skal kunne smi sin egen lykke, men i virkeligheten forsvarer de kun friheten til dem som allerede er blant de aller rikeste.

Som nevnt er et av sosialismens grunnleggende prinsipper likeverd. Alle mennesker har den samme verdien, og skal ha de samme rettighetene. Det er likevel viktig å huske at selv om mennesker er likeverdige, er de ikke like. Den sosialistiske velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett og et verktøy for å sikre like muligheter for ulike mennesker. Derfor går Sosialistisk Venstreparti i 2013 igjen til valg med mål om ytterligere å styrke statlig eierskap, minske forskjellene mellom de rikeste og de fattigste, og å sikre alle menneskers frihet til å leve et verdig liv. 



  Tora Berge Naterstad, nestleder i Trondheim SU 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar