La Israel bygge, og …

Rive.

Riv muren! 

Riv apartheidmuren, som stenger palestinere inne i verdens største fengsel!

Det internasjonale samfunnet tier, roper og så tier igjen, mens kampen for en palestinsk stat blir utkjempet. For hver dag som går spiser ulovlige Israelske bosettere bit for bit av et kakestykke som i utgangspunktet var enormt. Man nøyer seg ikke med å dele kaken, den skal spises opp. Stykke for stykke, til det ikke er en smule igjen av den.

Fragmenteringen av Palestina:

Slik har staten Israel drevet sine internpolitiske og utenrikspolitiske handlinger siden før den ble opprettet. I farvannet av sionismens utspring og alt det har ført med seg.

Okkupasjonen av palestinsk jord betyr i praksis at sjansene for en bærekraftig økonomi er minimalistiske, om ikke umulige. Store deler av palestinsk økonomi er totalavhengig av bistand. Hvis utviklingen fortsetter så vil grunnlaget for en egen palestinsk økonomi ikke være stødig nok. SU krever i likhet med FN full stans i ytterligere byggeplaner på Vestbredden og at den etniske rensingen som foregår i Øst-Jerusalem opphører.

Målet med fragmenteringen av Palestina viser seg tydelig i det enorme maktgrepet som holdes omkring store deler av den palestinske befolkning. Det systematiske arbeidet for å holde de økonomiske forutsetningene for vekst i sjakk, drives fremover for full kraft. En taktikk for å holde den palestinske befolkningen nede.

For snart 10 år siden kom apartheid-muren som Den internasjonale Menneskerettighets-domstol i Haag, har erklært i strid med internasjonal folkerett. Muren er tenkt som er virkemiddel, et maktgrep om du vil. Undertrykket som et sekulært folkeslag tvinges palestinerne inn i et fengsel som ikke akkurat aspirerer til økonomisk vekst. De palestinske styresmaktene er de som er mest avhengig av bistandspenger i hele verden. Noe som gjør at hensikten og fremtidsutskriftene for en egen palestinsk stat er minimale. I tillegg til at man har dette strupetaket, så fortsetter man da uhensiktsmessig å bygge nye bosetninger på ulovlig jord. På palestinsk jord! Tross forutsetninger for mulige fredsforhandlinger, så vet Israel at man sitter med trumf, alltid. Den urettferdigheten som har utspilt seg opp gjennom historien, kan kun bekjempes med rettferdighet.

Det største hinderet i kampen mot urett er mangelen på dialog.

Det verste er den totale mangel på dialog mellom vanlige palestinske borgere og israelske. Evnen til å som naboer kunne forsones og diskutere over en kopp kaffe. Kall meg gjerne blåøyd, men dette er et ekstremt kritisk problem. Mye grunnet Oslo-avtalen fra 1994, så kan kun et fåtall israelske borgere ta turen over til Vestbredden for å se hvordan palestinere lever og har det på andre siden av skammens mur. Dette resulterer i en konstant uvitenhet i forhold til andre med-borgeres tilstand og levevilkår. Man mangler den essensielle kommunikasjonen og dialogen mellom vanlige israelitter og palestinere. Fremmedgjøringen og stigmatiseringen blir større. Noe som gjør at gapet mellom disse to folkegruppene bare blir større og større for hver generasjon.

I lyset av dette skapes en alienering av hverandre på grunnlag av uvitenhet. Dette gjør at unger vokser opp på Vestbredden med en forutinntatt forståelse av at det eneste man vil møte fra en israeler, er hat gjerne i form et våpen rettet mot seg. På israelsk side ser man på palestinere som terrorister eller primitive nomadefolk som bor i telt og rir på kamel. Jo lenger muren står, jo lenger palestinere blir behandlet som er sekulært folkeslag og jo lenger holder man folk adskilt uten dialog. Dette vil kun føre til at folkegruppene driver lenger og lenger fra hverandre. Mer hat, mer vold og mer urettferdighet.

Tid, troen på mennesket og dets evne til forsoning. 
En stat, en felles løsning for alle innbyggere. Likeverd uansett bakgrunn, etnisitet, religion, levesett eller verdier. Stemmerett og demokrati. Den eneste veien som ikke har vært utprøvd, for man må jo innrømme at alle forsøk som har blitt gjort opp gjennom årene har vært forgjeves og slik som forutsetningene er nå, så er det ingen rettferdig løsning med en egen palestinsk stat.

Hvis man ikke kan tro på at tiden skal kunne lege disse sår, så har man sluttet å tro på menneskeheten.

Rett til å returnere for alle!

Demokrati og dialog for alle!

Fritt Israel-Palestina for alle!

- Vemund Sundan, Sosialistisk Ungdom